KOMMUNE: Herøy
DATO: 2020-07-26 08:40:08
Etter å ligget og ventet på været på Herøy Caravan en dag, og fått tiden til å gå ved å oppsøke fremmede steder som Herøy bygdemuseum, våknet vi opp på søndag til lite vind og blå himmel. Perfekte forhold for å gjennomføre planen vår for bestigning av Vardøyfjellet uten hjelp. Kjørte til veis ende der vi pumpet opp den oppblåsbare båten, trakk på oss våtdrakten og gikk ned til fjæra. Når vi stakk tærne i vannet kjente vi at det definitivt ikke var 20 grader i vannet - 14-15 grader var sikkert nærmere sannheten. R. tauet båten med A. og S. godt plassert oppi, jeg hadde nok med å holde følge, uten noe ekstra å taue på mellom øyene. På vei utover endte vi opp med å ta noen lengre krysninger enn det som var nødvendig, og det fikk R. nok kjenne litt på siden hun hadde den tynneste og korteste våtdrakten. Det ble lunch i sola så fort vi hadde kommer over. Fra lunchplassen til toppen var det ikke akkurat tråkket flust med stier de siste årene, så det ble å tråkke seg gjennom gresset. Greit for de med voksen høyde, men ikke like populært når gresset når deg godt over ørene. Det ble bedre lengre oppe. De siste stykket til toppen var det bøttevis med molter, om man hadde tatt med seg bøtter. Brukte ikke alt for lang tid på å ta bilder og nyte utsikten for yr.no meldte om at vinden skulle øke på, og med ikke verdens mest sjødyktige farkost for å komme seg tilbake var det ønskelig å unngå for mye bølger og sterk strøm. Tok en rute med litt mindre svømming og litt mer gåing på småholmene tilbake. Vardøyfjellet er dermed besteget unsupported! R. dro direkte til Dønnmannen og gikk på alle tre toppene der.